lørdag 2. april 2011

Tinka

Tinka - Le Bon Never the Less
Tinka kom til oss i 2004 og var "skilsmissebarn". Hun måtte omplasseres, og valget falt på oss. Hun fulgte oss i tykt og tynt, og var med på det meste. Hun mistrivdes veldig når hun var alene, og hadde en separasjonsangst vi aldri klarte å trene av henne. Likevel, hun lærte å gå løs og å vente i bilen uten å bli hysterisk. Etterhvert som alderen tynget ble hun både blind og døv, og det var vanskelig å kommunisere med henne. Men vi lot henne få være som hun var så lenge hun ikke hadde vondt noe sted, og hun stortrivdes etter at vi flytta til Linneagården! Dessverre så ble vår lille kjære bissevovv syk høsten 2009 og vi valgte derfor å avlive henne før hun begynte å lide. Hun var dessuten blitt 12 år, noe som er gammelt for en cocker spaniel. Hvil i fred, lille Boffen.
Hun hadde en original sveis da hun kom til oss, kan man si...

Biltur!! 


Trøtt, jo...

Ute på fjelltur

Leke i snøen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar