Når man har en gård er det klart man må ha gårdshund. Og siden vår følgesvenn igjennom 5 år, cocker spanielen Tinka, måtte avlives i oktober -09, begynte vi å se oss om etter en ny. Valget falt på cavalier king charles spanielen Charming Pal`s Ambition, som vi senere døpte Lillefix. Som spanieler flest er hun energisk og glad. Ja, så glad at en skulle tro hun hadde blitt flaska opp på Cipralex som liten! Ikke skjelden tisser hun på seg av glede, uansett om man har vært på do i 2 minutter eller borte en halv dag. Litt artige ansiktsuttrykk på finpyntede besøkende når de blir skvettet på av en overlykkelig hundehvalp... Men likevel er hun søt som få, og har sjarm i bøtter og spann. Foruten å være bestevennen til Linnea, er hun også selvutnevnt ved-ekspert som høytidelig inspiserer vedposen før vi får lov å fyre i peisen. Hun er også ekspert i å fylle stuegulvet med bark fra samme posen, noe mor i huset er litt mindre glad for...
Lillefix er svært glad i kattene våre. Vel, i alle levende vesener egentlig, men spesielt kattene. Og det er fordi de de serverer gnagere på trappa hver morgen. Flott sted å komme til, med stående buffet hver gang man går ut døra. Og når man er liten hvalp må man trene dotrening. Og dotrening vil si mye ut. Og mye ut vil si MASSE mat til liten Fix! Så en stund gikk hun rundt med en kulemage av en annen verden. Ikke ulikt et par av de tobeinte i huset. Som eier, så hund...
Aktivitet hele dagen, og vilter lek sammen med Linnea. Perfekt hvalpeliv!
Tada!! Bat-dog! Bare pass deg, ellers så tisser jeg på deg!
Men Fixen går ikke av veien for å være ekte sofaslakt, heller. ;-)
Noen skjønnere? <3 <3 <3
Flinke menneske... Og nå: Bjeff!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar