Disse to bildene er fra det voldsomme uværet. Det lynte og tordnet 4-5 ganger i minuttet (!), og regnet så voldsomt som jeg ALDRI har opplevd maken til! Skikkelig monsunregn, var det. Og den lille bekken ble forvandlet til en stor elv som truet med å skylle vekk hele veien. Men det gikk forholdsvis bra i motsetning til flere andre steder i Valdres, der regnet hadde tatt med seg både veier og annet.
Og så til det bloggen egentlig handler, nemlig kjøving. Dette er er ord vi, som sunnmøringer, ikke visste helt betydningen av. Det ER nemlig ikke noe problem med skikkelig langvarig kulde på Sunnmøre... Og da snakker jeg SKIKKELIG. Helt siden før jul har mannskaper jobbet nærmest døgnet rundt for å tine stikkrenner og avløp fordi isen kjøver og tetter igjen. Kjøving vil altså si at isen skyter oppover. Den vokser og vokser som en deig til heving, og kan ødelegge veier, grunnmurer til hus, vannledninger, kloakk osv. Legg merke til lorten som ligger på kanten av isen på dette bildet; det er monsterbæsjen til "dinosaurene" her. Og selv kan jeg stå oppreist nedi hullet der og bare så vidt rekke opp til kanten om jeg strekker meg. Og jeg er ikke spesielt kortvokst.
Jeg sa du skulle legge merke til hvor høyt gjerdetråden gikk på det første bildet...? Den brukne stolpen midt i all isen var stolpen som holdt den tråden...!
Til slutt hadde isen kjøvet så mye at vi var alvorlig redde for at den hadde skylt bort ridebanen og veien vår, og da var det ikke annen råd enn å ringe etter gravemaskin. Og denne uka kom det er monster av en ni tonns gravesmaskin som hakket opp og gravde bort isen som hadde lagt seg over HELE innkjørselen fra postkassene til bakken ved bekken. Dermed fikk vi "autovern", bestående av ca 40 cm ren is på hver side av veien. He, he.
Her ser du de tykke blokkene av is som gravemaskinen fikk bort fra veien. Blå, knallhard is. Dermed er dagens leksjon om kjøving over. ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar