Så får man fortelle om de fem fine kattepusene på gården, da. Først ut er Edna, gamlemor selv på 17 år. Hun skal ha full kontroll på alt og alle, og får hun det ikke som hun vil stirrer hun deg i senk til du gir deg. Hun er Roars øyensten og har vel egentlig aldri akseptert at jeg flyttet inn i ”slottet”. Men til tross for et gjensidig ”hat-hat forhold” trives hun egentlig godt så lenge hun får trakke på Roars mage og være inne 24 timer i døgnet. Siden Edna prøver å ha kontrollen på hva som skjer, løper hun gjerne midt i hesteflokken for å roe gemyttene dersom de leker litt for heftig. Ser kanskje litt teit ut når ei gammel katte løper etter en flokk med hester, men det bryr ikke Edna seg om... Så lenge hun føler hun er sjefen.
Malin kommer fra Åsebygda her i Valdres, og må være den skjønneste katten jeg noen gang har dratt i hus. Det er absolutt ingen i hele verden som ikke klarer å bli sjarmert sønder og sammen av dette lille vesenet! Og hvis du forsøker å overse henne, begynner hun enten å klatre på deg eller mjaue hjerteskjærende. Hun har like mye pels som sjarm, men er ikke fullt så fornøyd når den flotte pelsen må stelles. Da er det alt annet enn et pent mjau som kommer, og jeg er sikker på at hun banner som en bryggesjauer på katters vis. Men ellers maler hun dagen lang, og det er derfor hun har fått navnet sitt også.
Neste katt ut er Lusa. Hun heter egentlig Lucia, men fordi hun var et krapyl før hun ble sterilisert fikk hun kjapt et nytt klengenavn: Lusa. Hun fikk navnet rett og slett fordi vi hentet henne hos oppdretter Randi Holen (www.ramithi.no) på Luciadagen i -06. Hun kan være litt stresset når vi har besøk, men er ellers blitt en grei huskatt som er flink å holde stallen fri for mus. Trives like godt ute som inne.
Missen kom til oss våren -01 og bare bestemte seg for at HER ville hun bo. Hun var da ca 1/5 år gammel. Til tross for annonser i avisene og etterlysning av eier i nabolaget, ble det til slutt til at hun fikk det som hun ville. Og slik har det i grunn fortsatt… Vil Miss kose, har du ingenting du skulle sagt. Vil Miss inn, klorer hun på vinduet i overdreven dramatikk til noen slipper henne inn. Og jammen stjeler hun sitteplassene våre også… Men ellers er Missen snill og grei, og ligger gjerne på rygg og plukker ”pærer” mens hun maler i vei så slevet renner.
Truls tilhører egentlig ikke oss. Han er katten til søskenbarnet mitt og bor her i fullpensjon mens hun går på skole i Trondheim. Han er den første katten jeg har støtt på som har bulimi. Han spiser til han spyr og så spiser han videre til han spyr igjen. Og om han ikke får mat, stjeler han like greit rett fra den digre sekken med kattemat i gangen om vi ikke passer på. Så han lever på diett. Det går greit så lenge det er snø, for da orker han ikke gå noen steder når han er ute. Men så snart snøen er borte, er Truls borte. Han har nemlig funnet ut at naboen har kyr. Og kyr har melk!!! Derfor bor han i perioder litt hos naboer rundt omkring her, helt vil han blir plukket opp av en av oss. Men nå har han vært borte i en lengre periode. Altfor lenge til at vi tror at han har tenkt å vende snuten hjem... Så hvis du ser Trulser`n ,så vær så snill å ta kontakt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar